NORSK JUL PÅ AFRIKANSK

Julen kommer jo alltid litt brått på kjerringa, og enda litt bråere kommer den her i Afrika da det er så lite som minner oss om at julen nærmer seg. Ikke har vi snø, ikke er det kaldt og ikke har vi hverken det julemaset og julestresset som man finner i alle butikkene hjemme. Og ekstra ille ble det vel i år da jeg uka før jul ble så dårlig at jeg ikke kunne gjøre noe som helst. Jeg verket slik i kroppen at jeg kunne ikke ta på noe, og det ble hverken baking eller noe annet de siste dagene. (Men jeg er i mye bedre form nå)

Men jula kom allikevel, og ungene virket til å være klare som bare den. Og ekstra gøy var det at Beste kom på besøk. Det kunne jo nærmest sammenlignes med å ha besøk av selve nissen. Ja, det var nok ikke langt i fra sannheten heller med alle de gavene han hadde med seg i kofferten.

Flyet som Beste skulle ta til Garoua ble plutselig innstilt, og da det var for seint å få billetter på toget, måtte Erik kaste seg rundt og kjøre en to-dagers-tur til Yaounde for å hente Beste. Men turen gikk fint og de kom seg vel frem bare en dag etter skjemaet.

Men selv om vi befinner oss i Afrika, nord i Kamerun, så er vi nordmenn nordmenn og vi holder litt på våre juletradisjoner. På lille-julaften pynta vi juletreet, som visstnok er plastikk, men allikevel.

Og Beste hadde også med seg noen kilo pinnekjøtt som ble lagt i vann, og posene med kålerabistappe var kjøpt inn allerede i sommer da vi var i Norge. Det samme var rødsausen til riskremen. Det manglet altså ikke på noe. Og guttene fikk på seg nissedrakten og gikk og trippet og ventet på julekvelden.

På dagen på julaften tok jeg og Theodor og Beste turen rundt til de som jobber i huset hos oss for å overbringe litt julegaver og ønske god jul. Først var vi innom Chantal og Daniel. Daniel er blitt en veldig god venn av Theodor og han kommer ofte innom for å spille fotball med Theodor, eller de sitter inne og tegner sammen. Theodor synes det er veldig stas å få være sammen med Daniel som er litt eldre, og Daniel synes nok det er litt stas å være litt storebror for Theodor og lære ham litt nye ting.

Etter å ha vært hos Chantal gikk turen hjem til Souvenir, kokken vår. Han har en stor ungeflokk på ni hvor minstemann er bare tre år. Denne lille gutten var uheldig i fjor og ramlet i bålet og brant seg kraftig på den ene armen. Vi fikk gutten på sykehuset den gangen og han er nå blitt god igjen. Theodor var med også da og besøkte gutten på sykehuset, og det var litt stas å se ham igjen nå og se at alt var blitt så bra igjen.

Til slutt gikk turen hjem til Emilienne, barnepika vår. Hun hadde ikke bare tatt juleferie, men hun har også nå gått ut i fødselspermisjon da hun venter sitt første barn i slutten av januar. Og det var til stor glede pakken vi hadde med til henne fra familien vår i Arendal: blondekjole og lue. "Helt perfekt til dåpen", smilte Emilienne fra øre til øre som gleder seg veldig til den lille jenta kommer.

Etter julebesøkene var det hjem og skifte om til norsk julefeiring. Da hadde vi norsk gudstjeneste i hagen til familien Tomren. Egil stod for liturgien, mens Jan Erik holdt preken.

Og Jan Erik nærmest trollbandt barna med sin enkle lille andakt. Han fortalte om den store gaven vi har fått i og med at Jesus ble født til vår jord, og hvor lite vi egentlig kan gi tilbake. Men vi kan gi hjertene våre til Jesus, og dette ble symbolisert ved at at alle barna tok en blomst og la den ned foran krybben som Jesusbarnet lå i. Et bilde jeg tror barna både skjønte og syntes var vakkert.

Etter gudstjenesten var det rett hjem for å spise pinnekjøtt i vår julepyntet stue, før barna fikk åpne alle gavene Beste hadde hatt med seg hele veien fra Norge. Da Theodor hadde åpnet alle gavene sine og samlet de i en haug på sofaen, så han på dem utbrøt fornøyd: "Nå er jeg rik".

Og han hadde helt rett i det, selv om pakkene nok var både færre og mindre enn det han ville ha fått i Norge. Det er nok en tanke for oss å ta med oss inn i julen; at vi er så rike og lever i overflod mens det er så mange andre som ikke har det de trenger. Og dette ser vi enda tydeligere her ute. Selv om vi lever enklere her enn hjemme i Norge, så er allikevel forskjellene så forferdelig store. Og det er kanskje noe vi alle bør våge å ta litt mer inn over oss og gjøre noe med, spesielt nå i julen. Jula handler kanskje mer om å dele med de som ikke har, de som vi ikke kjenner, enn som vi ofte gjør; deler med de som har, de vi kjenner, og de som kanskje ikke trenger det.

Det ble en fin norsk julefeiring på afrikansk, og både guttene og de voksne gikk fornøyde til sengs. Og vaktene på stasjonen var også godt fornøyde da de fikk norsk julemiddagsrester dagen etter. Og ekstra stas var det at det Monsieur Erik som hadde laget maten, og ikke Madame. Det er jo litt uvanlig her i Kamerun. Ja, så de skrøt ekstra mye av maten etterpå.

Nå er planen vår å dra nordover på en liten safaritur noen dager før vi kommer tilbake til stasjonen og feirer nyttår her. Deretter setter vi oss i bilen og kjører sørover til kysten. Vi blir vel noen dager på stranda før vi slipper Beste av på flyplassen i Douala og tar fatt på turen hjem til Ngaoundere igjen.