EMILIENNE SIN LILLE JENTE

Onsdag 21.januar kl 21.15 kom Emilienne (barnepika vår) sin lille jente til verden. Hun var 50cm lang og 4850 gram, noe som her vil si en stor baby. Barna som blir født her i Kamerun er vanligvis rundt 2kg; altså noe mindre enn gjennomsnittet i Norge.

Ja, så det er en stolt "tante" som legger ut bilder av den lille skjønnheten her.

Det ble en litt dramatisk fødsel på Emilienne. Jeg hadde sagt at hun måtte ringe meg når hun kom på sykehuset, og klokka fire på ettermiddagen fikk jeg telefonen. Erik var ute og reiste til Meiganga denne dagen, så jeg måtte skaffe noen som så etter ungene før jeg kom meg opp på sykehuset.

Jeg har jo hatt en del praktisk på føden, så jeg passet på å vise meg på vaktrommet og snakke med vakthavende lege for å forsikre meg god oppfølging av Emilienne. Det var jeg og svigermor som var sammen med Emilienne på fødestuen. Menn har ingen tilgang her, så barnefaren satt anspent ute på gangen.

Når klokka nærmet seg seks måtte jeg hjem og legge ungene, og fikk ordnet en ny barnevakt etter at jeg hadde fått dem i seng, og så sprang jeg tilbake til sykehuset. Da hadde det ikke vært noen utvikling i prosessen, og en skjønte at her var det noe galt. På nytt fikk jeg tak på vakthavende lege, som dermed bestemte seg for å ringe etter gynekologen; en amerikansk lege. Da den amerikanske legen ankom konstanterte hun med en gang nødvendigheten av et keisersnitt. Vanligvis får ikke familie være med på keisersnitt her, men siden jeg er sykepleier og jobber på sykehuset så fikk jeg være med. Og det var nok til stor trøst for Emilienne.

Og alt gikk slik som det skulle, og både barn og mammaen har det fint. Og jeg har vært oppe på sykehuset hver dag siden og forsikret meg om at alt fortsatt går bra med de to.

Igår var hele familien på besøk på sykehuset, og ungene synes det var sånn en stas å se Emilienne igjen. Og ikke minst å få lov å se babayen de har hørt så mye om. Og Bestemor var snar med å la Theodor og Samuel og Aaron få lov til å holde den lille jenta. Og det var stort, kan dere tro. Jean Pascal var også på sykehuset, og det var veldig gøy for ungene å treffe også han igjen. Han er svogeren til Emilienne, og det var Jean Pascal som hjalp oss med barnepass i Stavanger i sommer før Emilienne fikk passet sitt og kom seg til Norge. Ja, så Jean Pascal kjenner de godt.

Når man er innlagt på sykehus her i Kamerun, så er det familien som tar seg av alt det praktiske med mat og stell og passer de syke. Sykepleierne passer på at det medisinske blir fulgt, og at medisiner blir gitt. Emilienne har fått et enerom, og det tror jeg hun trengte; hun har besøk hele tiden, så her mangler det ikke på hjelpere.

Ellers har mor og barn det veldig bra, og "tante" Sandra syntes det var stort å få være med på denne flotte begivenheten, og vi er veldig takknemlige for at alt har gått så bra.